Eg sit her og skriv
i motvind,
og kènner
at handi
ikkì
vil skriva dað tankarne vil.
Dað er mest
som å flyga utan vengjer,
som å freista springja
der einkvan stengjer.
Mest som å
drøyma,
hit —
men ikkì lenger!
Eg sit her og skriv
— og eg kjasar
med orð,
Eg sit her og kladdar
med bivrande hand.
Greider du lesa
kråketærn’ mine
—er du betre til å lesa,
enn onnor mann.
---
Eg sit her og slit
med tankane mine,
eg ror som i motvind,
med kjenslevàr míne.
Vassblemmer blømer i tanke
— og hand.
Eg sit her og skriv
—som i motvind.
Lars-Toralf Storstrand, mars 2004-august 2005
Thursday, December 20, 2007
Subscribe to:
Posts (Atom)
